Det har vært en økning i antall lovkrav om finansielle avsetninger for miljøforpliktelser de siste årene. Flere jurisdiksjoner krever finansielle avsetninger for flere typer virksomhet
.
Lovkrav om finansielle avsetninger er beskrevet i detalj i IMPEL-rapporten fra 2016 om Finansielle avsetninger – Beskyttelse av miljøet og offentlige midler, og kommer generelt fra:
- EU-direktiver og -forordninger (for eksempel deponidirektivet, gruveavfallsdirektivet, forordning om grensekryssende transport av avfall og direktivet om geologisk lagring av karbondioksid),
- Internasjonale konvensjoner, og
- Nasjonal lovgivning.
Operatører og bransjer kan også velge å skaffe seg økonomiske avsetninger på eget initiativ som en del av god forretningsskikk.
EU-kommisjonen har utstedt veiledning (for eksempel om mekanismer for finansiell sikkerhetsstillelse i forbindelse med direktivet om geologisk lagring), men medlemsstatene har generelt frihet til å bestemme hvilken type finansiell sikkerhetsstillelse som er akseptabel for å oppfylle EU-kravene. Noen medlemsstater publiserer nasjonal lovgivning eller veiledning som angir hvilke typer mekanismer som er akseptable, under hvilke omstendigheter, og i noen tilfeller kan de spesifisere beløpet. Noen tilsynsmyndigheter kan supplere finansielle avsetninger med andre bestemmelser som tar sikte på å begrense opphopning av forpliktelser. Et eksempel på dette er Alberta Energy Regulator, som krever inn ikke-refunderbare gebyrer for inaktive varelagre.
Det er viktig å være klar over at det ikke finnes én enkelt tilnærming som kan brukes i enhver gitt situasjon når det gjelder å sørge for og levere økonomiske avsetninger. Samspillet mellom selskapsrett, insolvensrett og miljølovgivning er komplekst og varierer fra land til land. Mekanismer som fungerer i én jurisdiksjon, kan skape uventede problemer i en annen på grunn av forskjeller i en rekke faktorer, blant annet juridiske tradisjoner og nasjonal lovgivning. I tillegg kan de tilgjengelige mekanismene variere. Andre faktorer som avgjør hvilke typer mekanismer som er akseptable for tilsynsmyndighetene, kan være miljøansvarets art (forutsett eller uforutsett), ansvarets økonomiske profil, virksomhetens art og tilsynsmyndighetens erfaring med den aktuelle typen tiltak. Brukere av denne veiledningen anbefales å fastslå disse faktaene for sitt land, sin bransje, sin operatør og sitt ansvar.
Finansielle tiltak er ikke et universalmiddel, og den beskyttelsen som finansielle tiltak gir, kan være begrenset, særlig når det gjelder ulovlige aktiviteter. Visse ulovlige aktiviteter (f.eks. dumping av avfall) skjer helt utenfor de tillatelses- og rettssystemene som de økonomiske avsetningene er etablert under. Ulovlige aktiviteter kan også svekke tilstrekkeligheten og rettssikkerheten til de økonomiske avsetningene, selv når de er på plass. Et eksempel er nedleggelse av et avfallsbehandlingsanlegg der det er lagret avfall utover tillatelsesgrensene; den økonomiske avsetningen ville ikke være tilstrekkelig hvis den ble beregnet på grunnlag av tillatelsesgrensene. Ulovlige aktiviteter kan også gjøre økonomiske avsetninger ugyldige fra et juridisk perspektiv på grunn av unntaksklausuler for ulovlige handlinger. I kapittelet om andre tilnærminger til miljøansvar, er det en del diskusjon som er relevant for håndhevelse av ulovlige aktiviteter.