3.3.1. TILGJENGELIGE RESSURSER

I Spania er det i henhold til miljøansvarsloven lovpålagt for operatører å gjennomføre en risikovurdering for å identifisere virksomhetens risikoscenarioer, gi disse scenarioene en poengsum basert på sannsynligheten for at de skal inntreffe og en miljøskadeindeks, og deretter velge det scenariet som representerer 95 % av risikoen.

I Spania er det i henhold til miljøansvarsloven lovpålagt for operatører

Ministeriet for økologisk omstilling og demografiske utfordringer (Spania) har utviklet tre verktøy (ARM-IDM-MORA) som hjelper operatørene med å utarbeide miljørisikovurderinger og beregne størrelsen på den obligatoriske økonomiske sikkerheten.

Modelo de Oferta de Responsabilidad Ambiental (MORA), 2014 beregner potensielle kostnader for avhjelping av miljøskader. MORA-modellen er et ikke-obligatorisk verktøy for beregning av potensielle kostnader for avhjelping av miljøskader. Den krever informasjon om stedet der skaden vil inntreffe, årsaken til skaden (f.eks. drivstoff, brann), omfanget av naturressursene som påvirkes (f.eks. antall arter, jord- eller vannmengder) og hvor reversible skadene er. MORA-modellen inneholder miljødata for Spania, velger den beste saneringsmetoden (som kan justeres) og inneholder enhetskostnader for saneringsmetodene. Reseptorene som vurderes, er vann (grunnvann, elver, hav), jord, arter og habitater. Det største potensialet er som en ex-ante metode, selv om den også kan brukes til å hjelpe til med evalueringer ex-post.

Verktøyet Environmental Risk Assessments (ARM) hjelper operatørene med å utarbeide miljørisikovurderinger.

Med IDM-verktøyet (Environmental Damage Index) kan operatøren estimere alvorlighetsgraden av miljøskaden for hvert risikoscenario som er identifisert i miljørisikovurderingen. Dette gjør det mulig å sammenligne de ulike scenariene og velge et referansescenario som grunnlag for å beregne størrelsen på den obligatoriske økonomiske garantien.

Det rapporteres at mange sektorer har utviklet elektroniske miljørisikoanalyser for sin bransje som kobles til MORA-applikasjonen, og som automatisk henter ut estimerte restaureringskostnader for sine risikoscenarier, noe som er svært nyttig for risikostyringsformål.

Ytterligere informasjon, på spansk, finnes på følgende lenke: Modelo de Oferta de Responsabilidad Ambiental (MORA), 2014. 

Den engelske versjonen av verktøyene er tilgjengelig på

https://servicio.mapama.gob.es/mora/login.action?request_locale=en.

Veiledning på engelsk om verktøyene er tilgjengelig på følgende lenke Veiledningsdokument for gjennomføringen av loven. En Brosjyre er også tilgjengelig.

Irland har også utviklet en veiledning (Guidance on assessing and costing environmental liabilities’ for kostnadsberegning av potensielle forpliktelser som oppstår som følge av hendelser (dvs. uforutsette forpliktelser).  Den er tilgjengelig på følgende lenke http://www.epa.ie/pubs/advice/licensee/fp/. Det første trinnet er en standard risikovurdering (basert på International Standards Organisation-standarder) for å identifisere, analysere og evaluere plausible risikoer for behandling. Veiledningen gir en ikke-uttømmende liste over risikoer som vanligvis oppstår under overskriftene: lagring av drivstoff, lagring og håndtering av bulk (kjemikalier, løsemidler, melk osv.), produksjon, avfallshåndtering, luftrensing, avløpsvannbehandling, drenering, deponi, brann, vær, trafikk og arv. Risikoene blir rangert i en prioritert rekkefølge basert på produktet av sannsynlighets- og konsekvensscore. Deretter foreslås risikoreduserende tiltak, risikoeiere utpekes og tidsrammer for implementering spesifiseres.

Det andre trinnet er identifisering, kvantifisering og kostnadsberegning av det mest sannsynlige worst case-scenarioet. Dette er den potensielle hendelsen som utgjør det største miljøansvaret (dvs. den høyeste konsekvenssummen ovenfor). Det plausible verstefallsscenarioet beskrives i detalj i form av følgende:

• typer av materialer som går tapt
• typer av materialer som går tapt
• mengde materialer som går tapt
• involverte veier
• påvirkningens art og omfang
• kontroll- og utbedringstiltak som kreves

Den nederlandske modellen er utviklet som et verktøy for de kompetente myndighetene som er ansvarlige for å utstede tillatelser til Seveso-selskaper og IED vedlegg I-kategori 4  selskaper (kjemisk industri) i Nederland, for å bidra til å bestemme størrelsen på den økonomiske sikkerheten som er nødvendig for å dekke kostnadene ved utbedring av miljøskader.   En google-oversettelse av den nederlandske modellen finnes i vedlegg II. 

En engelsk oversettelse av kapittel 4 (som inneholder metoden) finnes i vedlegg II i IMPEL-rapport 2017/22, oppdatert i 2018, som er tilgjengelig på https://www.impel.eu/projects/financial-provision-what-works-when/

Tilnærmingen bygger på en forutsetning om at bedriften har en oppdatert og gyldig tillatelse, og at bedriften overholder sine miljøforpliktelser.  Rasjonalet bak modellen er basert på effekter fremfor risiko, og det tas utgangspunkt i bedriftsnedleggelse (konkurs) som følge av en hendelse.  Dette fordi denne typen bedriftsnedleggelse automatisk inkluderer de offentlige kostnadene som kan følge av en vanlig virksomhetsavslutning.

Forutsatt at en bedrift overholder sin gjeldende tillatelse, vil det ved bedriftsnedleggelse (konkurs) som følge av en miljøhendelse oppstå miljøkostnader til deponering av lagre og avfall og opprydding av forurensning i jord, overflate- og grunnvann. Ikke-miljømessige kostnader (f.eks. økonomisk skade) er ikke en del av modellen.

Tillatelsesgivere kan enkelt fylle ut modellen med informasjon som selskapene allerede må oppgi når de søker om tillatelse. Etter å ha fullført et begrenset antall trinn, resulterer anvendelsen av modellen i et beløp for den økonomiske garantien som (i stor grad) kan dekke eventuelle ikke-gjenvinnbare miljøkostnader ved en eventuell nedleggelse av selskapet.

Det er tre komponenter som bestemmer omfanget av den økonomiske sikkerheten:

1. Kostnader for fjerning og behandling av avfallet;
2. Sanering av jordsmonn og grunnvann; og
3. Rensing og sanering av overflatevann.

Den totale størrelsen på den økonomiske sikkerheten bestemmes ved å summere de beregnede kostnadene for de tre komponentene. 

Det finnes en betydelig mengde informasjon om krav fra internasjonale oljevernfond på International Oil Spill Funds (internasjonalt fond for kompensasjon for oljeforurensning) sine nettsider. Forskningen har særlig undersøkt sammenhenger med faktorer som hydrokarbontype og utslippsmengde. Det har også vært gjort forsøk på å utvikle formler og modeller som bruker disse faktorene og andre faktorer som geografisk beliggenhet, type strandlinje, miljømessige og sosioøkonomiske forhold og oppryddingsstrategi. Selv om disse bør vurderes med forsiktighet på grunn av datasettenes begrensninger og kompleksiteten i det virkelige liv, er de en indikasjon på mulige tilnærminger til utvikling av formler eller standardverdier.