Myndighetene må ha systemer og protokoller på plass for å kunne reagere besluttsomt og effektivt på følgende typer scenarier.
- Stille krav til den økonomiske avsetningen hvis hendelsen inntreffer, f.eks. i tilfelle insolvens eller oppløsning av operatøren som fører til nedleggelsesforpliktelser eller en hendelse som fører til miljøforurensning.
- Svikt i å opprettholde den finansielle avsetningen, f.eks. manglende fornyelse av forsikringer eller garantier.
- Unnlatelse av å opprettholde medlemskap i et aksjefond/pool.
- Unnlatelse av å øke de finansielle avsetningene i takt med økende ansvar.
- Utlatelse av å foreta planlagte innbetalinger til kontantdepoter.
- Sviktende finansiell helse hos operatøren eller morselskapet.
- Fallende verdi på eiendelene.
Mulighetene som er tilgjengelige for tilsynsmyndighetene, vil avhenge av de juridiske systemene som er på plass i det aktuelle landet, men som med alle andre spørsmål om miljøhåndhevelse, bør det finnes bestemmelser om administrative eller juridiske sanksjoner. De juridiske dokumentene for økonomiske avsetninger vil inneholde bestemmelser om å iverksette tiltak i forbindelse med kjernebeskyttelsen, men de kan også inneholde bestemmelser om forhold som manglende fornyelse. For eksempel kan en garanti fra en finansinstitusjon inneholde en bestemmelse om at den kan kreves innfridd hvis den ikke fornyes innen en bestemt periode før den utløper. Det er viktig at tilsynsmyndighetene vurderer disse ulike scenariene i forkant av en eventuell hendelse, og at de vurderer sine fullmakter og de praktiske forholdene som er involvert, slik at de er godt rustet til å handle i tilfelle det blir nødvendig å håndheve garantien. Det kan være kompliserte juridiske spørsmål involvert og begrensninger når det gjelder tidspunkt; for eksempel kan forsikringsavtaler være komplekse dokumenter, og det er vanligvis bestemmelser om varsling til forsikringsselskapet og tidspunktet for hendelsen og varselet i forhold til avtaleperioden.