Det er tre hovedkategorier av personer som kan bli funnet ansvarlige: morselskaper, styremedlemmer og ledere, og en bredere kategori av nærstående personer.
Morselskaper
Det kan forekomme tilfeller der et morselskap (dvs. en operatørs aksjonær) kan bli holdt ansvarlig for miljøansvar. Før vi drøfter disse tilfellene, må vi understreke to grunnleggende selskapsrettslige prinsipper som gjelder i mange, om ikke de fleste, jurisdiksjoner. For det første behandles hvert selskap som en egen juridisk person i forhold til aksjonærene (f.eks. morselskapet) når det er stiftet. Dette betyr at aksjonærene under normale omstendigheter ikke kan holdes ansvarlig for selskapets gjeld og forpliktelser. For det andre har aksjonærene (f.eks. morselskaper) begrenset ansvar, noe som betyr at hvis selskapet skulle bli insolvent, trenger de bare å bidra med det beløpet som eventuelt ikke er betalt på aksjene de eier i selskapet. I hvilken grad disse to prinsippene respekteres i en jurisdiksjon, vil avhenge av landets rettstradisjon. Noen jurisdiksjoner vil for eksempel ha lettere for å se bort fra prinsippet om at selskapet er en egen juridisk person enn andre.
Hvis et morselskap skal holdes ansvarlig, vil dets ansvar vanligvis oppstå under to omstendigheter. For det første når morselskapet, etter en tolkning av lovgivningen, anses å være den ansvarlige personen. Dette kalles ofte direkte ansvar. For eksempel, der den ansvarlige personen anses å være den personen som "driver" eller "kontrollerer" den relevante aktiviteten (f.eks. EUs ELD), vil et morselskap som anses å ha "drevet" eller "kontrollert" aktiviteten, være den ansvarlige personen. Rettspraksis fra USAs høyesterett (United States v Bestfoods, 524 U.S. 51 (1998)) fastslår at det i henhold til amerikansk rett finnes omstendigheter som gjør at et morselskap kan anses for å drive datterselskapets anlegg. Men disse omstendighetene er restriktive og har blitt tolket snevert av senere domstoler.
For det andre kan morselskapet holdes ansvarlig for datterselskapets gjeld og forpliktelser. Dette kalles ofte "indirekte ansvar" eller "derivatansvar". Det må bemerkes at denne ansvarsformen er ganske forskjellig fra den første kategorien, der morselskapet holdes ansvarlig for sine egne handlinger. Indirekte (eller avledet) ansvar kan oppstå der datterselskapets "selskapsslør" er gjennomhullet eller løftet. I selskapsretten er uttrykket "selskapsslør" en metaforisk betegnelse for prinsippet om at et selskap, når det er stiftet, er en juridisk person som er atskilt fra aksjonærene, med egne rettigheter og forpliktelser. Når "selskapssløret" er "gjennomhullet" eller "løftet", vil domstolene se bort fra datterselskapets separate juridiske personlighet, og pålegge morselskapet (eller aksjonærene mer generelt) dets gjeld. Igjen vil det være den juridiske tradisjonen i den enkelte jurisdiksjon som avgjør i hvilken grad dette er mulig. I noen jurisdiksjoner er det imidlertid spesifikt fastsatt et slikt ansvar dersom et datterselskap blir insolvent eller går konkurs. Et eksempel er Grenelle 2-lovgivningen som ble vedtatt i Frankrike i 2010. Lovgivningen inneholder bestemmelser som kan kreve at morselskapet til et datterselskap som går konkurs, betaler hele eller deler av kostnadene for å utbedre miljøskader på bestemte anlegg hvis morselskapets uaktsomhet har bidratt til at datterselskapet har mistet sine eiendeler.
Direktører og ledende ansatte
I likhet med morselskaper kan styremedlemmer og ledende ansatte i enkelte jurisdiksjoner også være underlagt direkte eller indirekte (eller avledet) erstatningsansvar for utbedring av miljøskader.
Det kanskje mest kjente tilfellet er Northstar Aerospace (Canada) Inc. som drev et produksjonsanlegg for helikoptre og flydeler i Cambridge i Ontario fra 1981 til 2010. Etter at selskapet gikk konkurs i 2012, beordret Ontarios miljøverndepartement 12 tidligere styremedlemmer og ledere i Northstar til å gjennomføre tiltak for å sanere trikloretylen og seksverdig krom i grunnvannet som migrerte fra anlegget til et boligområde. Tilsynsmyndighetene hadde tidligere pålagt Northstar å gjennomføre saneringen. Saken ble til slutt avgjort for 4,75 millioner canadiske dollar.
Det finnes også rettspraksis fra High Court of Ireland om både den direkte (Ronan v Clean Build Ltd. og Cork CC v O’Regan) og indirekte (eller avledet) (Wicklow CC v Fenton og Environmental Protection Agency v Neiphin Trading Ltd) erstatningsansvar for styremedlemmer. Det kan også være muligheter for å forfølge styremedlemmer personlig i henhold til bestemmelser i insolvens- eller avviklingslovgivningen under omstendigheter der de har vært uaktsomme eller har brutt sine plikter overfor selskapet, slik som bestemmelsene i Storbritannia i § 212 i Insolvency Act 1996.
Relaterte personer
I 2016 endret regjeringen i Queensland, Australia, Environmental Protection Act 1994 (Qld) for å gi Department of Environment and Heritage Protection fullmakt til å pålegge ‘relaterte personer’ å avhjelpe miljøskader hvis operatøren går inn i formell insolvensbehandling (administrasjon, avvikling eller konkurs) og dermed ikke kan betale for å avhjelpe miljøskader som den er ansvarlig for.
‘Related persons’ under ‘chain of responsibility’ amendments are: a holding company (i.e. operatørens morselskap); et tilknyttet selskap som eier landområder der operatøren utfører eller har utført spesifiserte aktiviteter, for eksempel gruvedrift; eller en annen person som utfører eller har utført aktiviteter i henhold til en miljøtillatelse som forårsaker, eller sannsynligvis vil forårsake, miljøskade.