Projektbeskrivelse og mål
I 2017 ble 65 % av skipene/fartøyene på verdensbasis solgt til sørasiatiske strandingsverft for opphugging (f.eks. India, Pakistan og Bangladesh), noe som medfører betydelige miljø- og helsekonsekvenser, spesielt hvis man tar i betraktning at disse fartøyene utgjorde 80 % av bruttotonnasjen til alle opphuggede skip som ble strandet i 2017. Den ulovlige eksporten av skip til stranding i Sør-Asia pågår fortsatt, i tillegg til at regelverket for avfallstransport og skipsgjenvinning omgås. Bangladesh, India og Pakistan sto for nesten 90 % av bruttotonnasjen som ble hugget opp globalt i 2019, og noen av disse skipene har enten blitt eksportert ulovlig fra Europa, eller "lovlig" ved å omgå regelverket.
Dette IMPEL-prosjektet fokuserer ikke på selve strandingen, men hvordan vi kan forhindre ulovlig eksport av skip i EU og hvordan vi som myndigheter kan følge opp ulovlige tilfeller der skip allerede har blitt strandet.
Forordning (EF) nr. 1013/2006 om transport av avfall (WSR) gjennomfører kravene i Basel-konvensjonen på europeisk nivå. Forordning (EU) nr. 1257/2013 om skipsgjenvinning (SRR) viderefører kravene i Hongkong-konvensjonen, og regulerer skip under EU-flagg som sendes til gjenvinning. SRR krever at skip under EU-flagg skal resirkuleres ved anlegg som er godkjent av bestemmelseslandet i medlemslandene, eller av Kommisjonen i tredjeland. Forsendelser av skip under ikke-EU-flagg skal være underlagt prosedyren for skriftlig forhåndsmelding, i henhold til WSR.
Skipeiere omgår systematisk WSR, og regelverket er vanskelig å håndheve på grunn av praksis med omdøping, omflagging og eierskifte før skipene sendes til opphugging og resirkulering. Det er lett å unnslippe SRR så lenge praksisen med å skifte til et ikke-EU-flagg fortsetter. Hong Kong-konvensjonen vil gjelde for alle skip (uansett EU-flagg eller ikke-EU-flagg), men konvensjonen er ennå ikke ratifisert, og det kan ta lang tid før det skjer.
Utfordringen er å forhindre ulovlig skipsopphugging ved å følge opp skip og redere der vi mistenker omgåelse av regelverket, og helst iverksette tiltak på forhånd. For å gjøre det enklere for saksbehandlere og inspektører vil det være viktig å:
- Forklare forskjellene mellom avfallstransportforskriften og skipsgjenvinningsforskriften
- Dele praktisk kunnskap (rettssaker, dokumenter, rapporter, erfaringer)
- Utvikle veiledning/brosjyrer om hvordan man kan oppdage og redusere ulovlig transport av skip
- Bruke IMPELs intranett som en plattform for kunnskapsdeling og kunnskapsutveksling, og samle beste praksis
Den endelige rapporten vil gi en oversikt over den faktiske situasjonen og sammenfatte retningslinjer og veiledning om håndhevingspraksis for WSR vs SRR.