Informasjonsdokument: Integrering av prinsippene for sirkulær økonomi i IED-tillatelser

Dette dokumentet gir et sammendrag og en analyse av de viktigste temaene, ideene og faktaene som presenteres i utdragene fra IMPEL-veiledningsrapporten om integrering av prinsipper for sirkulær økonomi i tillatelser i henhold til industriutslippsdirektivet (IED).

1. Oversikt og mål med veiledningen:

Hovedformålet med dette veiledningsdokumentet er å hjelpe miljømyndigheter i EU og tilknyttede land med å tilpasse kravene i IED-tillatelser til prinsippene for sirkulær økonomi og måle resultatene på en effektiv måte. Dokumentet er beregnet på et bredt publikum, inkludert regulatorer, tillatelsesforfattere, installasjonsinspektører og lokale beslutningstakere.

• Hovedformål: Veilederen har som mål å hjelpe tilsynsmyndigheter med å innlemme bestemmelser om egenkontrollplaner og -rapporter i de nye sirkulære IED-tillatelsene.'Disse rapportene bør inneholde informasjon for å overvåke sirkulær økonomi ved hjelp av verktøy som en sirkulæritetsindeks. Dokumentet fungerer som et grunnlag for beslutningstaking, fastsettelse av vilkår og gjør det mulig for operatørene å nå målene for sirkularitet.
• Målgruppe: Veiledningen er eksplisitt rettet mot tilsynsmyndigheter, tillatelsesforfattere og installasjonsinspektører. Lokale beslutningstakere vil ha nytte av å lese dette dokumentet, ettersom det gir en trinnvis gjennomgang av implementeringsspørsmålene som myndigheter og industri må ta stilling til.

2. Regulatorisk bakgrunn og drivkrefter:

Integreringen av prinsippene for sirkulær økonomi i IED-tillatelser er drevet av et omfattende sett med miljøstrategier og -lovgivning i EU. Veiledningen fremhever sammenhengen mellom disse strategiene, og understreker at forbedring av industriell materialbruk er en topp prioritet for Europa.

• European Green Deal: Denne overordnede strategien ble godkjent i 2020, og har som mål å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Den tar eksplisitt til orde for å innføre en sirkulær økonomi, der ressursene brukes mer effektivt og avfallet reduseres.
• Circular Economy Action Plan (CEAP): En grunnleggende del av European Green Deal, og hovedmålet med CEAP er å endre hvordan EUs økonomi håndterer ressurser ved å fremme bærekraft og effektivitet, noe som innebærer å redusere avfall og oppmuntre til resirkulering og gjenbruk på tvers av viktige sektorer.
• Zero Pollution Action Plan: Denne planen bidrar til det bredere målet om å redusere miljøpåvirkningen og fremme bærekraft.
• Ny industristrategi: Denne strategien støtter overgangen til en sirkulær økonomi ved å fremme innovasjon og konkurransekraft innen bærekraftig industriell praksis.
• Relevant EU-lovgivning: Veiledningen viser til flere viktige direktiver og forordninger som gir det juridiske rammeverket og ytterligere drivkraft for integrering av sirkulær økonomi, inkludert rammedirektivet for avfall, direktivet om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE), direktivet om emballasjeavfall, økodesigndirektivet og direktivet om bærekraftsrapportering for bedrifter (CSRD). CSRD, som trer i kraft 5. januar 2023, er viktig fordi det utvider kravene til bærekraftsrapportering for et bredere spekter av selskaper. Critical Raw Material Act (CRMA) fremheves også for sin rolle i å sikre tilgang til viktige materialer for ren teknologi.

3. Integrering av prinsipper for sirkulær økonomi i IED-tillatelser:

Veiledningen utforsker både de eksisterende "krokene" i det nåværende IED-rammeverket for integrering av prinsipper for sirkulær økonomi, og identifiserer områder der det er behov for ytterligere integrering.

• Direkte tiltak i IED: Den reviderte IED er i tråd med bredere EU-strategier (Green Deal, CEAP, Zero Pollution). Den anerkjenner den strategiske betydningen av utvinningsindustrien, særlig metaller, for den grønne og digitale omstillingen. Viktige direkte tiltak omfatter krav om at operatørene skal etablere og implementere miljøledelsessystemer (EMS) som fokuserer på å forbedre miljøprestasjonen, forebygge avfall, optimalisere ressurs- og vannforbruket og håndtere farlige stoffer. Tillatelsene bør også inneholde krav om overvåking av ressursforbruk og gjenbruk.
• Indirekte tiltak og kontekstuell integrering: Veiledningen foreslår at hensynet til sirkulær økonomi innlemmes i ulike aspekter av tillatelsesprosessen, inkludert søknadsgjennomgang, utarbeidelse av tillatelser og rollen til miljøstyringssystemet.
• Sirkulær plan: Et viktig element som foreslås, er å inkludere en sirkulær plan som en del av IED-søknaden. Denne planen bør skissere operatørens tilnærming til sirkulær økonomi på tvers av ulike aspekter ved driften og produktene. Vedlegg I gir en detaljert struktur for innholdet i en slik plan, som dekker aktiviteter, regulatorisk bakgrunn, EMS og spesifikke sirkulærøkonomielementer knyttet til produksjonsprosessen, produktets levetid, avfallsproduksjon og avvikling.
• Sentralt innhold i en sirkulær plan: Planen bør inneholde en detaljert beskrivelse av aktivitetene som utføres i anlegget, inkludert prosessflytdiagrammer, og en oversikt over material- og energitilførsel og -uttak. Den bør også inneholde en detaljert beskrivelse av det eksisterende miljøledelsessystemet, og tydelig vise hvordan det eksisterende miljøledelsessystemet tar hensyn til sirkularitet.spesifikke elementer som bør tas opp, omfatter råvarer (med fokus på sekundære råvarer og minimering av særlig problematiske stoffer), produktdesign (med vekt på holdbarhet, reparerbarhet og resirkulerbarhet), muligheter for industriell symbiose, strategier for produkters end-of-life (inkludert tilbakeleveringstjenester og minimering av emballasjeavfall), avfallsminimering og -håndtering i henhold til avfallshierarkiet, og planer for avvikling som prioriterer gjenbruk og ombruk av materialer og utstyr
.

4. Miljøstyringssystemets (EMS) rolle:

Veiledningen understreker den kritiske rollen miljøledelsessystemet spiller for å oppnå målene for sirkulær økonomi i IED-installasjoner. ISO 14001 presenteres som en standard som er i samsvar med dette, men veiledningen skisserer spesifikke elementer som må vurderes i et miljøledelsessystem for å ivareta sirkulær økonomi.

• EMS Krav: Et miljøstyringssystem bør inneholde en kjemikaliefortegnelse over farlige stoffer som finnes i eller slippes ut fra installasjonen, samt tiltak for å forhindre generering av avfall og optimalisere ressurs- og energibruk og gjenbruk av vann."
• Oppnå målene for sirkulær økonomi gjennom miljøstyringssystemet: Veiledningen lister opp spesifikke temaer som miljøstyringssystemet bør ta hensyn til, for eksempel å begrense bruken av primære råmaterialer, øke bruken av bærekraftige primære og sekundære materialer, designe produkter med tanke på sirkulær økonomi, implementere ressurs- og avfallshåndteringsplaner og kartlegge ressursforbruket.

5. Vurdering av resultater innen sirkulær økonomi: En sirkulær indeks:

Et viktig bidrag fra veiledningen er utviklingen av en sirkularitetsindeks for IED-installasjoner. Denne indeksen gir en metode for å kvantifisere og evaluere den sirkulære ytelsen til individuelle installasjoner.

• Formål med indeksen: Indeksen har som mål å gjøre sirkulær ytelse transparent og kvantifiserbar, noe som muliggjør felles forbedringsveier og benchmarking.
• Metodikk: Inspirert av standarder som UNI/TS 11820 bruker indeksen et rangeringssystem, vanligvis på en skala fra 0-100, for å evaluere sirkularitet. Indeksen har en holistisk tilnærming som tar hensyn til hele produktets livssyklus. Metoden innebærer å definere nøkkelindikatorer (KPI-er), samle inn bevis, normalisere data, tildele vekter, beregne indeksen og tolke resultatene.
• KPI-kategorier: Veiledningen foreslår syv kategorier av KPI-er: Miljøledelse, energi- og ressursforbruk, utslipp, avfall og biprodukter, produktdesign, leverandørkjede og logistikk samt politikk og sosial påvirkning.
• Anvendelsesområder for CE-indeksen: For tillatelsesforfattere: Indeksen kan brukes til å "vurdere om foreslåtte installasjoner eller prosessendringer er i tråd med CE-prinsippene", "identifisere spesifikke mål for sirkulær økonomi som kan inkluderes i tillatelsesvilkårene" og "kreve at operatørene sporer og rapporterer CE-målinger".det kan også bidra til å tilpasse kravene etter sektor og støtte overgangen til sirkulær økonomi ved å stille krav om gradvise forbedringer.
• For IED-inspektører: Indeksen gjør det enklere å "overvåke og verifisere" tillatelsesvilkår og hjelper til med å "identifisere manglende overholdelse" ved å gi klare kriterier for avvik fra kravene til sirkulær økonomi.
• Fordeler ved bruk av CE-indeksen: Disse inkluderer datadrevne beslutninger, mulighet for fremdriftssporing over tid og samsvar med IEDs mål om ressurseffektivitet og avfallsminimering.
• Begrensninger: I veiledningen bemerkes det at sirkularitetsindeksen ikke egner seg for direkte sammenligning mellom ulike typer installasjoner på grunn av variasjoner i prosesser og ressursbehov. Den er mest effektiv for sammenligninger innenfor samme kategori av installasjoner eller for å spore en installasjons ytelse over tid.

6. Implementering av IED: Inspektørenes rolle:

6.

Miljøinspektører er avgjørende for å implementere prinsippene for sirkulær økonomi innenfor IED-rammeverket.

• Nøkkeloppgaver: Inspektørene har i oppgave å vurdere råvarer, evaluere transformasjonsplaner, verifisere at prinsippene for sirkulær økonomi overholdes (inkludert kontroll av designplaner for resirkulerbarhet, avfallsminimering og gjennomgang av tilbakemeldingssløyfer), og utnytte data fra miljøstyringssystemet.

7. Anbefalinger til beslutningstakere, reguleringsmyndigheter og industrielle interessenter:

Anbefalinger til beslutningstakere, reguleringsmyndigheter og industrielle interessenter

Veiledningen gir anbefalinger til ulike interessenter for å fremme sirkulær økonomipraksis innenfor IED-samsvar.

• Viktigheten av å involvere myndigheter og reguleringsmyndigheter: Regjeringer og reguleringsmyndigheter spiller en viktig rolle i å fremme sirkulær økonomipraksis gjennom politikk, regulering og samarbeid.
• Samarbeidsstrategier: Det er viktig å fremme samarbeid mellom industriaktører, reguleringsmyndigheter og andre interessenter (kunnskapsinstitusjoner, finansorganisasjoner, fagforeninger, frivillige organisasjoner). Eksempler på strategier kan være å etablere plattformer for flere interessenter, gi insentiver til partnerskap og fremme industriell symbiose.
• Anbefalinger for politikk og regelverk: Spesifikke anbefalinger for politikk og regelverk omfatter blant annet å kreve oversikt over ressursbruk i tillatelser, analysere bærekraftsrapporter for å se om de fokuserer på sirkularitet, og integrere retningslinjer for sirkulær økonomi med reduksjoner av avfallsutslipp. Stimuleringstiltak inkluderer å diskutere ressurstilgjengelighet og kostnader med bedrifter for å oppmuntre til sirkulær praksis, spesielt når det gjelder kritiske råmaterialer.

8. Casestudier og beste praksis:

8.

Veiledningen inneholder flere casestudier for å illustrere vellykkede implementeringer av prinsippene for sirkulær økonomi i industrielle miljøer. Disse eksemplene fremhever praktiske anvendelser som:

• Gjenbruk av betong i stål- og sementproduksjon
.
• Forbo Floorings omfattende resirkuleringsprogram for rester fra linoleumskjæring og en "Take Back Service"
• Roof2Road's prosess for resirkulering av takbitumen til sekundært råmateriale for taktekking og asfalt.
• Cargill Multiseed's utnyttelse av kakaoskall som en fornybar drivstoffkilde og potensialet for at gjenværende aske kan brukes som gjødsel.
• Amsterdams havns strategiske tildeling av landområder og investering i felles infrastruktur for å legge til rette for industriell symbiose og koble sammen selskaper for utveksling av ressurser og energi.

Konklusjon:

IMPEL-veilederen gir et omfattende rammeverk og praktiske verktøy for å integrere prinsipper for sirkulær økonomi i tillatelser og håndheving av industriutslippsdirektivet. Den understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming, utnyttelse av eksisterende regelverk, fremme av samarbeid mellom interessenter og bruk av verktøy som Circular Plan og Circularity Index for å drive målbare fremskritt mot en mer sirkulær og bærekraftig industrisektor i Europa. Inkluderingen av casestudier gir verdifull innsikt i vellykkede implementeringsstrategier.