Informasjonsdokument: Gjennomgang av IMPEL's risikobaserte avfallskontrollplan

Hovedtemaer og viktige ideer:

1. Strategisk og risikobasert tilnærming til avfallstilsyn: Det sentrale temaet i rapporten er nødvendigheten av en strategisk, planlagt og risikobasert tilnærming til miljøinspeksjoner ved avfallsbehandlingsanlegg. Dette er drevet av kravene i EU-lovgivningen, særlig anbefaling 331/2001/EF og direktiv 2008/98/EF (rammedirektivet om avfall), som endret ved direktiv 2018/851. I rapporten heter det at "et effektivt og virkningsfullt inspeksjonssystem utelukkende kan utledes fra strategisk planlegging. Den definerer referansesammenhengen, prioriteringene, målene og tilgjengelige ressurser. Rapporten definerer en inspeksjonsplan med et minimum av innhold som kan fungere som en blåkopi for inspeksjonsorganene.
2. Overholdelse av EU-lovgivning: Rapporten tar direkte for seg forpliktelsene som er fastsatt i EUs miljølovgivning.

• Anbefaling 331/2001/EF: Denne anbefalingen fastsetter minimumskriterier for miljøinspeksjoner, og legger vekt på behovet for offentlig tilgjengelige inspeksjonsplaner og periodiske inspeksjoner. I rapporten står det eksplisitt at planen er utarbeidet "i samsvar med kravene som er definert i anbefalingen ... som fastsetter minimumskriterier for miljøinspeksjoner i medlemsstatene".
• Direktiv 2008/98/EF (WFD): Artikkel 34 pålegger "passende periodiske inspeksjoner av de kompetente myndighetene" for virksomheter som utfører avfallsbehandlingsoperasjoner. Rapporten fremhever at planen "avviser målet i ovennevnte artikkel 34 i WFD som er delegert til inspeksjonsorganet."
• Direktiv 2018/851 (om endring av avfallsdirektivet): Betraktning 17 legger vekt på å sikre at avfall som har opphørt å være avfall (End-of-Waste - EoW), er i samsvar med unionsretten og prioriterer inspeksjon av avfallsstrømmer som utgjør en høyere risiko, innovative gjenvinningsprosesser og avfall som gjenvinnes for bruk i andre medlemsland. Rapporten tar hensyn til disse prioriteringene i sin risikovurderingsmetodikk.

1. Integrering av inspeksjonsaktiviteter med planlegging og forebygging: Rapporten tar til orde for en ny tilnærming basert på "integrering mellom planlegging av inspeksjonsaktiviteter, forebyggende aktiviteter og bevisstheten om at et effektivt og virkningsfullt inspeksjonssystem utelukkende kan være et resultat av strategisk planlegging." Dette innebærer et skifte fra reaktive reaksjoner til en proaktiv strategi som tar sikte på å forebygge miljøovertredelser.
2. Planleggingssyklusen for miljøinspeksjoner: Rapporten skisserer en planleggingssyklus i fire trinn:

• Planlegging: Utarbeidelse av inspeksjonsplanen, definering av mål og prioriteringer og innsamling av informasjon. Risikovurdering er avgjørende på dette stadiet for å bestemme inspeksjonsfrekvensen.
• Utførelse av inspeksjoner: Gjennomføring av rutinemessige og ikke-rutinemessige inspeksjoner ved hjelp av etablerte verktøy og prosedyrer.
• Rapportering: Utarbeidelse av rapporter om inspeksjonsresultater og lagring av dem i en tilgjengelig database.
• Evaluering: Verifisere måloppnåelse ved hjelp av indikatorer og foreta nødvendige justeringer av planen.

1. Risikovurdering som prioriteringsverktøy: Et sentralt element i planen er den systematiske miljørisikovurderingen som brukes til å prioritere inspeksjonsaktiviteter. I rapporten heter det: "Et av hovedpunktene i inspeksjonsplanleggingen er risikovurdering." Det primære målet med risikovurderingen er "å fastsette hyppigheten av inspeksjonsorganets besøk på avfallsbehandlingsanlegg." Dette sikrer at begrensede ressurser rettes mot anlegg med høyest potensiell miljørisiko.
2. The Integrated Risk Assessment Method (IRAM): Rapporten tar i bruk og tilpasser IRAM-metoden, som er utviklet i IMPEL-nettverket, for risikovurdering av avfallsgjenvinningsanlegg. IRAM definerer risiko som en funksjon av konsekvensens (effektens) alvorlighetsgrad og sannsynlighet
.

.

• Påvirkningskriterier: Disse måler den potensielle påvirkningen kilden (anlegget) har på reseptoren (miljø/menneskehelse). Eksempler på dette er anleggstype, bevis på hendelser, mengde avfall (farlig og ikke-farlig), grensekryssende transport av avfall, omgivelsenes følsomhet, sosial oppfatning og utslipp til miljøet. Rapporten bemerker at disse kriteriene er basert på prioriteringene som er definert i betraktning 17 i direktiv 2018/851.
• Ytelses- (eller sannsynlighets-) kriterier: Disse måler sannsynligheten for at en påvirkning kan inntreffe, og tar hensyn til faktorer som overholdelse av krav i tillatelser, tilstedeværelse av et miljøledelsessystem (EMS) og operatørens holdning.
• Metodikkprinsipper: Inspeksjonsfrekvensen bestemmes av den høyeste poengsummen som oppnås i påvirkningskriteriene, justert på grunnlag av operatørens prestasjoner.

1. Definering av inspeksjonsfrekvenser basert på risiko: Risikovurderingsresultatene brukes til å tilordne anlegg til ulike risikoklasser (høy, middels, lav) og bestemme hyppigheten av rutinemessige inspeksjoner. Rapporten gir et forslag til definisjon av frekvenser, og foreslår ulike tilnærminger for hver risikoklasse (f.eks. inspeksjoner på stedet hvert 1.-3. år for høyrisikoanlegg, hvert 4.-5. år for anlegg med middels risiko, og primært ikke-rutinemessige inspeksjoner for anlegg med lav risiko, eventuelt basert på spørreskjemaer for egenvurdering).
2. Strategi for å fremme etterlevelse: Rapporten foreslår en flerfasettert strategi utover inspeksjoner på stedet, inkludert:

.

• Analyse av spørreskjemaer fra operatørene
.
• Periodisk analyse av egenkontrolldata og -rapporter.
• Inspeksjoner på stedet.
• Tekniske møter med operatørene.
• Sending av spørreskjemaer om egenevaluering til operatørene.

1. Sentrale miljøspørsmål (KEI-er): Rapporten erkjenner at ikke alle miljøspørsmål ved et avfallsanlegg har samme relevans. Identifisering av KEI-er kan bidra til å forenkle inspeksjonene og forbedre effektiviteten ved å fokusere på de mest relevante aspektene. Eksempler på KEI-er som nevnes, er brannrisiko ved lagring av visse avfallstyper, lukt og biologisk forurensning fra organisk avfall, luftforurensning fra forbrenning og forurensning av jord/vann og sigevann fra deponier.
2. Operatørenes ansvarlighet: Rapporten understreker viktigheten av operatørenes ansvarlighet, og foreslår å bygge videre på god praksis for egenkontroll og rapportering. Operatørene bør pålegges å samarbeide ved å sende inn regelmessige egenevalueringsskjemaer og samsvarsrapporter, fortrinnsvis via nettbaserte applikasjoner. Disse dataene kan brukes til å oppdatere IRAM-beregninger, evaluere miljøprestasjoner og fokusere inspeksjonsinnsatsen. Rapporten foreslår også at man klassifiserer operatørens atferd og vurderer skjerpende omstendigheter når det oppdages manglende etterlevelse.
3. Målsettinger og delmål: Rapporten fastsetter både kortsiktige/mellomlangsiktige interne mål for inspeksjonsorganet (f.eks. å sikre rutinemessige og ikke-rutinemessige inspeksjoner, utføre prøvetaking, forbedre inspektørenes ferdigheter) og generelle mål på mellomlang/lang sikt (f.eks. å redusere mengden avfall som sendes til deponering, øke samsvaret, redusere antall ulykker). Disse målene er ment å være målbare gjennom indikatorer og delmål.
4. Overvåking av resultater og gjennomgang av planen: Rapporten fremhever viktigheten av å systematisk overvåke input-, output- og resultatindikatorer årlig for å vurdere måloppnåelsen og identifisere områder som kan forbedres. Planen skal gjennomgås årlig.
5. Informasjonshåndtering: Et robust informasjonshåndteringssystem anses som nødvendig for å lagre inspeksjonsdata, legge til rette for kommunikasjon med andre organer og offentligheten, og spore oppfølgingstiltak.
6. Utdanningsbehov: Rapporten anerkjenner behovet for kontinuerlig opplæring av miljøinspektører for å sikre homogenitet og utvikling av kunnskap og ferdigheter på områder som rapportering av overtredelser, håndheving, prøvetaking, avfallskategorier, End-of-Waste og sikkerhetsprotokoller.

.

Nøkkelfakta og data:

• Rapporten gir et rammeverk for en avfallskontrollplan som dekker et bestemt geografisk område og en bestemt tidsperiode (f.eks. en region i xxxx år, fra 1/1/20yy til 31/12/20zz).
• Planen dekker "alle avfallsbehandlingsanlegg/spesifikke anlegg" i territoriet, noe som krever en offisiell liste og kartlegging av disse anleggene (vedlegg I).
• De menneskelige ressursene som er tilgjengelige for inspeksjonsaktiviteter, må kvantifiseres (dager/måneder/% av tiden).
• Rapporten lister opp ulike instrumentelle ressurser som trengs for inspeksjoner, inkludert laboratorier, IT-applikasjoner, prøvetakingsutstyr, droner, kjøretøy og personlig verneutstyr.
• IRAM-metodikken bruker poengscore for både effekt- og ytelseskriterier (fra 0 til 5 for effekt og fra -1 til 1 for ytelse). Eksempler på evalueringsskjemaer finnes i vedlegg III.
• Bilag II beskriver resultatene av risikovurderingen, og viser fordelingen av innretninger i kategoriene høy, middels og lav risiko og den resulterende inspeksjonsfrekvensen (i måneder). Det totale antallet anlegg i hver risikokategori skal kvantifiseres.
• De foreslåtte inspeksjonsfrekvensene varierer etter risikoklasse (høy: hvert 1.-3. år, middels: hvert 4.-5. år, lav: kun ikke-rutinemessige inspeksjoner, eventuelt med egenevaluering hvert tredje år). Årlig egenrapportering foreslås for anlegg med lav risiko.
• Rapporten foreslår årlige mål for ulike input-, output- og resultatindikatorer, og legger vekt på en nedadgående trend for manglende overholdelse, tiltak som er iverksatt på grunn av manglende overholdelse, ulykker og eksponeringer, og en økende trend for anlegg som er i full overensstemmelse med BAT og avfallsgjenvinningsprosenter.

Sammenfattet gir denne IMPEL-rapporten et omfattende rammeverk for utvikling av en risikobasert inspeksjonsplan for avfallsbehandlingsanlegg i Europa. Den legger vekt på det juridiske grunnlaget for inspeksjoner, viktigheten av strategisk planlegging og risikovurdering ved hjelp av IRAM-metodikken, og behovet for klare mål, mål, resultatovervåking og kontinuerlig forbedring. Rapporten har som mål å gjøre miljøtilsynet i avfallssektoren mer effektivt og bidra til at EUs miljølovgivning etterleves.